Om arkiv

Hva kan du finne i arkivene våre?

Det kan være mange interessante opplysninger å finne om en person i et kommunalt arkiv. Det kan for eksempel være opplysninger om utdannelse, bosted, økonomi, valgdeltagelse og yrke. Eller kanskje du eier et eldre hus, og lurer på hvordan den kommunale behandlingsprosessen var da det ble bygd?

Flere kommuners arkiver med rettighetsdokumentasjon finnes hos oss. Det kan være personregistre/-mapper fra barnevern, sosial, oppvekst og helse, og liknde. Innsyn i denne typen materiale må ofte gå gjennom saksbehandler i den aktuelle kommunen, men vi veileder gjerne ved publikumshenvendelser. Vi har også arkivene etter både grunnskoler og videregående skoler (yrkesskoler, høyere allmenskoler, gymnas og realskoler) i Østfold, med elevmapper, elevlister og karakterprotokoller. Skolearkivene og fattigvesenet kan være spesielt interessante for slektsforskere.

Hvordan finner du fram til det?

For å få oversikt over hva som befinner seg i Arkiv Østs arkiver, går du inn på fanen Arkivkataloger og finner din kommune. Her finner du oversikt over hvilke arkiver vi har i vårt depot, med lenker til det som er registrert i Arkivportalen. Ta kontakt med oss for eventuelle innsyn i arkiver som ennå ikke er ordnet.

I kommunale arkiver er veldig lite av eldre arkivmateriale digitalisert. Å lete fram og sette sammen opplysninger om en person er en tidkrevende prosess fordi opplysninger om en person ikke finnes samlet, og man må lete i flere ulike arkiver. I lovverket for innsyn, er hovedregelen at taushetsplikten faller bort etter 60 år når ikke annet er bestemt i lov eller forskrift. Materialet skal uansett ikke misbrukes på en måte som kan skade, krenke eller såre noen identifiserbar person.

Arkivskaperne

Mange av arkivene som kommer inn til oss må ordnes før de kan registreres. Nå legger vi fortløpende ut eksempler på hva slags type informasjon man kan finne i materialet fra de vanligste arkivskapere vi ordner her:

OVERFORMYNDERIET

Av Karen Marie Stokke

 

Hva kan man finne i arkiver etter Overformynderiet?

I vinter fikk vi inn et par kasser med brevpakker fra overformynderiet i Nes kommune. Å pakke ut og ordne sammenbrettede brev er et tidkrevende og møysommelig arbeid, men det gir oss også god innsikt i arkivskaperens virksomhet. Så hva drev overformynderiet egentlig med?

«Overformynderienes oppgave har vært å forvalte umyndiges midler. Dette gjelder både umyndige av år og umyndiggjorte. Lovgivningen omfatter også arvinger som er fraværende og derfor ikke kan overta og forvalte arven. Overformynderiene har utøvet forvaltningen selv og gjennom oppnevnte verger. For byene må overformynderiet regnes som kommunalt allerede da formannskapslovene ble innført, for landkommunene fra 1859».[1]

De umyndige klientene som var satt under vergemål ble omtalt som «myndlinger», og regnskapsprotokoller som ofte er bevart, er såkalte ruller og pantobligasjoner. I den store rulle skulle opplysninger om myndlingers større kapitaler og plassering føres. I den mindre, lille rulle, ble de umyndiges midler under 40 spesidaler ført, og disse kunne gå til dekning av myndlingenes utgifter. I arkivet i Nes er det også bevart en rekke vergebøker der vergene skulle føre hvordan kapitalen til myndlingen var forvaltet.

Korrespondansen til og fra Nes overformynderi strekker seg helt tilbake til 1852. I dette materialet kan en finne dokumenter og bilag som avkall (kvittering for arv når myndling blir myndig), lodsedler (fortegnelse over en myndlings formue/gjeld), skjøter, kvitteringer, skiftebrev, takstforretning, vergeregnskap, vergeoppnevnelse, ulik korrespondanse mellom overformynderne og vergene, med mer. I dette materialet får man innblikk i hvordan saksgangen mellom de ulike instansene foregikk, hvem som forvaltet myndlingenes midler, hva midlene har gått til og hvordan arv og midler ble fordelt innad i en familie.

På nasjonalbiblioteket kan du finne mer informasjon om overformynderiet som arkivskaper:

https://www.nb.no/items/36cc243e5bcf2035fe79761a607e9575?page=247

 

[1] Mykland og Masdalen, Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: Kommunene.(Universitetsforlaget: 1987) s. 234