Året på Gabrielhytta

Historien om et dramatisk år i en families liv, fortalt gjennom 35 kvitteringer.

 

Denne fortellingen lar seg ikke formidle uten å bli personlig. Den handler om å finne historier på uventede steder, og opplevelsen av nærhet til menneskene man treffer i dem. Om menneskeskjebner og samfunnsstrukturen de levde i. Og om hvordan et år i en families liv kort og brutalt oppsummeres av «øvrigheta» på noen regnskapsbilag i et kommunalt arkiv. Men mest av alt handler den om hvordan en historie kan leses mellom de skrevne linjene.

bilde av Antonia Reime Aabø

Antonia

Reime-Aabø

ARKIV ØST

Pakken – om å finne en historie

På min første dag som arkivar og historiker i Sarpsborg kommune fikk jeg i oppgave å rydde i de eldste arkivene. Innerst på hylla, i et arkivrom i rådhuskjelleren, lå noen gråpapirpakker med hyssing rundt. Tilbake på kontoret i 3. etasje, åpnet jeg en av dem.

Inni pakken lå regnskapsbilag for året 1901 fra tidligere Varteig kommune. Kvitteringer for innkjøp av blyanter, skrivepapir og fyringsved til skolene, stearinlys til kirken og andre løpende utgifter. Innimellom disse lå noen lapper som skilte seg ut – bilagene fra fattigvesenet. 

På de håndskrevne lappene, fant jeg korte setninger som beskriver desperat fattigdom i ei norsk Østfoldbygd rundt forrige århundreskifte. Der mennesker sulter og må be om penger fra fattigkassa for å overleve. Noen navn dukker opp en enkelt gang, med en bønn om penger til klær eller et par vintersko. Andre navn går igjen gjennom året, sånn som familien på husmannsplassen Gabrielhytta som denne fortellingen handler om.

 

Anthon Kristiansen

Et stykke ned i bunken med bilag dukker det opp en lapp med flekker, fingermerker, og skitne brettekanter:

“Anton Christiansen og Husstru Jensinne Hansen bor paa Gabrielhyten i Varteig og lever i smaa kaar og har 6 ukomfermerede Barn. Og deres voxene datter Karen Johanne Anthonsen som er jemme hos sine Foreldre i deres brød er Frugtsommelig og venter strax sin nedkomst. Manden er under Doktorhaand og skal ikke arbeide, og de siger at kjeresten til Karen Johanne Antonsen har rømt. Børnene trenger et og andet baade i skolen og hjemmet, og har saaledes meldt sig og beder om hjelp af Fattigkassen og bør nyde en hjelp med Kr 20.00, skriver tyve Kroner. Spydevold i Varteig den 15de Februar Aar 1901. Hans Nielsen, Fattigtilsynsmand.”

Nederst har formannen i fattigkassa, Olaf Tonning, anvist pengene:

“Kr 20.00 anvises til udbetaling. Varteig Fattigkommisjon 15. Februar 1901. Olaf Tonning, Formand.”

Jeg snur lappen:

“Anthon Kristiansen har modtaget 20 Kr, tyve kroner”.

Vanligvis finnes beskrivelser som dette i fattigstyrets forhandlingsprotokoller. Det er der vurderingen om den fattige var en “værdig trængende” er nedtegnet. Men her kan vi følge hele saksgangen på en liten lapp: tilsynsmannens beskrivelse, fattigstyreformannens anvisning, utbetalingen til den fattige, og regnskapets revisjon. Papiret bærer tydelig preg av alle turene den har hatt oppi lomma til tilsynsmannen da han gikk frem og tilbake mellom fattigkassa og stua til den fattige.

 Denne lappen har Anthon Kristiansen selv holdt i hendene for 112 år siden.

Jeg blar videre i bunken og finner en ny lapp med Anthons navn:

“Anton Christiansen Gabrielshyten er fredmdeles syg og holder sengen, og et 14 Aars Barn er meget sykt, og flere av Børnene er lit syge og er trengende og bør nyde en hjelp med Kr 15.00. Spydevold i Varteig, Hans Nielsen, Fattigtilsynsmand.”

Nederst på lappen er igjen fattigstyreformann Tonnings anvisning. Han har også notert “Refusjon fra Rakkestad”. Det betyr at Anthon hadde hjemstavn, eller ble regnet som hjemmehørende, i Rakkestad kommune. Med hjemmel i Fattigloven kunne Varteig kommune da kreve 2/3 dels refusjon av hjemkommunen for ytelsene Anthon fikk.

På baksiden har Anthon dagen etter igjen signert for pengene: 

En datter i ulyksalige omstendigheder

På den første lappen så vi fattigoppsynsmannen beskrive at Anthon hadde seks barn i huset, og at den eldste selv ventet barn. I bunken finner jeg en lapp med hennes navn, Karen Johanne:

“Karen Johanne Antonsdatter Gabrielhyten i Varteig, der med sit sex ugersgamle barn bor hjemme hos sine forældre, har paa grund af mangel paa de nødvendige levnesmidler bedet mig om hjelp. Hendes forældre der selv har understøttelse kan ingen hjelp yde hende, hvorfor jeg, da hun heller ikke selv kan erhverve sig noget, indvilger hennes andmodning ved af Varteig fattigkasse at yde hende fem Kroner. Spydevold i Varteig den 2/5 1901, Hans Nielsen, Fattigtilsynsmand.”

Å få et barn utenfor ekteskap på denne tiden var ofte forbundet med stor skam. Dette var før de Castbergske barnelover var vedtatt, og barnefaren hadde ingen bidragsplikt. Uten barnepass var det vanskelig for en enslig mor å kunne ta arbeid og forsørge seg selv.
I bunken ligger flere bilag for utbetalinger til Karen Johanne og babyen dette året. Den siste er fra slutten av november.

Hva feilte det Anthon?

Regningen til fattigkassa for legebehandlinger ligger også bilagsbunken. På et bilag fra kommunelege Christophersen finner jeg både Anthon og fire av barna oppført:

“Regning til Varteig fattigvesen for behandling av Anton Christiansen Gabrielhytten. Ham selv og 4 børn: Anton, Anna, Jenny, Margit, Ole. […] Medicin, 10 gange consultation paa kontoret, og diætgodtgjørelse for 9 sygebesøg. Tisammen Kr 82.30. Hvilket beløb jeg … tør imødese dækket snarest. N.J.Christophersen, com. Læge.”

Regningene fra Løveapoteket ligger også i bunken, og på dem er det heftet fast resepter på morfin, kodein og kloroform:

“Medicin hver eller hver anden Time, saalænge blodig spytning. [..] Morfin udvortes paa klud over brystet”

Legen oppgir ikke noen diagnose, men av symptomene og medisinene han er foreskrevet kan man ane at det dreier seg om såkalt tæring, eller tuberkulose.

 

Gode naboer i Bygde-Norge før NAV

Fyringsved var nødvendig både til varme og matlaging. I bilagsbunken ligger flere lapper med godtgjørelse til en sambygding for levering av ved til familien på Gabrielhytta:

«Hermed bedes Edevart Fosengen om at levere en halvfavn Ved til Anton Christiansen Gabrielshyten tilkjørt for fem Kroner paa Fattigkassens regning.”

En nabo har levert  melk, og halm til madrassene i sengene på Gabrielhytta:

«Ellen Spydevold har levert 2 Liter Melk daglig siden den 3de April 1901 til og med den 11te November til Anton Kristiansen Gabrielshyten som er 223 dage og er 446 Liter a/ 10 1/2 øre pr Liter Kr 46.83. Og leveret Rughalm til at byte i Sengene høst og vaar. Spydevold i Varteig den 12te November 1901, Hans Nielsen.»

 

Månedene går

..og Anthon blir sykere.

På pengeanvisningen for juli ser vi den siste egenhendige signaturen til Anthon Kristiansen. 

De påfølgende månedene er det den 13 årige sønnen Ole som signerer på vegne av far:

Togbillettene

De siste bilagene i arkivet om familien på Gabrielhytta ligger øverst i bunken for året 1902, og avslører Anthon Kristiansen skjebne:

“Aar 1901 har Ellen Spydevold leveret 2 liter Melk daglig […] til Anton Kristiansen Gabrielhyten fra og med den 12te November til og med den 1te December hvor han da Døde og fremdeles til hans efterlevende Enke intil hun flyte til Rakkestad den 18de December […].”

Også fattigtilsynsmannen får tilbake penger for utleggene sine:

“Hans Nielsen Spydevold har udlagt til de fattige Aar 1901 [..] i December til Anton Kristiansen Gabrielhytens Enke Kr. 3.00, til Ligkiste til Anton Kristiansen Gabrielhyten Kr. 8.20, til Ligsvøb Kr. 4.00, til Graven Kr. 2.50, til Togbileter til hele familien efter Anton Kristiansen Kr. 3.15 [..] . Spydevold i Varteig den 25te Januar 1902, Hans Nielsen.”

Så var det altså slutt.

Hvem var Anthon?

Nøden på Gabrielhytta og skjebnen til familien beskrives med noen få ord på disse lappene. De dårlige boforholdene, sult og sykdom. Det står nesten mer mellom de korte linjene. Hvem var Anthon og familien hans? På Digitalarkivet finnes folketellingen som ble gjort i Norge i 1900, året før han døde:

(Kilde: Arkivverket. Skjermdump fra Digitalarkivet.no.)

Skomakeren Anthon Kristiansen var altså 47 år gammel da lappene i arkivet vårt ble sendt mellom sykesengen hans og fattigkassa. I stua hadde han kone, 7 barn mellom 1 og 20 år, og et nyfødt barnebarn. Hele familien, unntatt eldstedatter Karen Johanne, var født i Rakkestad litt lenger øst i Østfold. 

Jeg ser på klassebilder fra skolen Gabrielhytta sognet til, men finner bare et bilde som er tatt en stund etter at familien reiste fra bygda. Læreren på bildet er imidlertid Olaf Tonning, fattigstyreformannen som anviste pengene på alle bilagene i dette arkivet:

(Foto: Ca.1905. Ukjent fotograf / Østfold fylkes billedarkiv)

Neste folketelling er i 1910. Da er Karen Johanne gift med Johannes. Det lille barnet hun fødte på Gabrielhytta heter Anna, og er nå blitt 9 år. Hun har fått etternavn fra sin stefar, og 3 halvsøsken:

(Kilde: Arkivverket. Skjermdump fra Digitalarkivet.no.)

Jeg lurer på hvordan det gikk dem i livet, Anna og familien.

Gabrielhytta i Varteig

Gabrielhytta som Anthon og familien bodde på var i 1901 var en husmannsplass under gården Sikkeland, på Ise i Varteig. Anthon var en såkalt innerstmann som ikke eide huset, men leide rom der. Gabrielhytta sees så vidt i venstre bildekant på dette fotografiet fra 1950-tallet:

Flyfoto fra Ise. (Fotograf: Ukjent).

Senere har det lille huset vært påbygd i flere omganger, mens fjøset står som det var. Slik så på Gabrielhytta ut en regndag i 2016:

(Foto: Antonia Reime Aabø)

E-posten

Et nettsøk på ulike stavemåter av navnet “Gabrielhytten” gir treff på Arkivverkets diskusjonsforum for slektsforskning. I en forespørsel fra noen år tilbake leter en dame etter hjelp til å finne opplysninger om slektninger som hadde hatt adresse Gabrielshytten i året 1900. En av dem hun nevner er en kvinne skal ha hatt et barn som het Anna.

Pakken med regnskapsbilag jeg sitter med foran meg har sannsynligvis ligget uåpnet fra 1901 til jeg fant den. Det er bare jeg som vet at disse lappene og opplysningene på dem eksisterer. Oppsøkende virksomhet er vanligvis ikke en del av arbeidsoppgavene til kommunearkivarer, men denne gangen bestemmer jeg meg for å sende en e-post til damen som leter.

Jeg får svar noen timer senere. Damen heter Lena, og den lille babyen Anna, som ble født på Gabrielhytta var bestemoren hennes. Karen Johanne var oldemoren, og Anthon og Jensine var tippoldeforeldrene hennes. Lena har ikke visst om sine slektningers liv på Gabrielhytta.

Hvordan gikk det med lille Anna?

Endelig får jeg svar på hvordan det gikk med den lille jenta som kom til verden på Gabrielhytta for 112 år siden.  

Anna Hansine, ca. 1920. (Foto: Ukjent)

Lena sender bilder. Navnene på papirlappene i arkivet får ansikter: Den unge Anna i slutten av tenårene. Voksne Anna sammen med moren, Karen Johanne. Og til slutt mormoren, Jensine, kona til Anthon.

Anna Hansine (t.v.) sammen med moren Karen Johanne Antonsdatter (t.h.), ca. 1960 (foto: Ukjent). Og Annas mormor, Jensine Hansdatter, ca.1920 (Foto: Adolf Johansen).

“Bestemor Anna var så utrolig snill”, skriver Lena i e-posten.

“Hun flyttet til Degernes i mai 1915, og ble konfirmert der i oktober samme året. Hun hadde huspost på Hellerud gård rett utafor Oslo da hun møtte bestefar, som jobba ute. De gifta seg i september 1926, og i februar 1927 kom det første barnet.”

Lena forteller at Anna hadde et nært forhold til sin stefar hele livet: 

“Alle ungene til Anna vokste opp i trua på at han var deres kjødelige morfar. At det ikke var tilfelle, var det jeg som fant ut på 90-tallet. Hun var en snill og gudfryktig dame, men hadde dårlig helse. Tuberkulose. Den ene lungen var bortoperert, og den andre virka dårlig. Under ungenes oppvekst var hun mye borte på lungesanatorier. Men da var svigermoren der, og heldigvis for ungeflokken levde hun til det yngste barnebarnet var 13 år. Bestemor var også en mester i håndarbeid, og strikka, hekla, gimpa, og broderte. Og hun hadde alltid kroneis i fryser’n” avslutter Lena.

Anna døde i 1973, 72 år gammel.

Jeg er så glad jeg fikk vite dette. At det gikk henne vel, lille Anna Hansine. 

Skrevet og tilrettelagt for nett av Antonia Reime Aabø, IKA Østfold 2017.

Takk til Lena Berg Nordli.

“Bare” bilag?

Regnskapsbilagene denne utstillingen er bygget på finnes nå i arkivdepotet ved IKA Østfold. Men slike bilag har ofte blitt borte i eldre og avsluttede arkiver.

Ved nærmere undersøkelse viser det seg at Anthon Kristiansen på Gabrielhytta utenom regnskapsbilagene kun er nevnt med fire linjer i en protokoll for året 1901. Da gjelder det godtgjørelse til huseier for husleie. Det man i arkivdanningen regner som dokumentasjon av en saksgang, og fordeler der etter, inn under ulike serier i et arkiv, er her notert på ett og samme sted – på selve regnskapsbilaget. 

Navnet til Anthon dukker også opp på et bilag fra en dødsboauksjon noen år tidligere. Der hadde Jensine vært og handlet en trøye og en bibel, og hun ble oppført i lista over kjøpere som “Anthon Kristiansen Gabrielhyten ved Kone”

Utover dette eksisterer sporene av familien og deres skjebne i Varteig kun på de 35 små lappene i regnskapsarkivets bilagsbunke for 1901.