Flyktninger og forflytninger i kommunale arkiv
Denne uken markeres den internasjonale Arkivdagen, og årets tema er «utvandring og innvandring». I den anledning ønsker vi si noe om hvilke spor en kan finne i kommunale arkiv av flytting og flukt under andre verdenskrig.
Under andre verdenskrig måtte store deler av befolkningen flytte på seg av ulike grunner. Noen flyktet, noen ble evakuert, noen flyttet frivillig, andre ble flyttet under tvang. Vi opplever ofte forespørsler fra publikum som ønsker å finne informasjon om hvor avdøde slektninger bodde gjennom sitt liv, og særlig under urolige år med okkupasjon og krig.
Det kan være krevende å lete etter informasjon om enkeltpersoner i arkivene. Arkivmateriale er ikke systematisert etter tema eller personer, men etter hvilken virksomhet som har skapt dokumentasjonen i sitt arbeid. Derfor kan det skjule seg viktig informasjon i arkivmateriale som ikke er åpenbare kilder. Selv det minste stikkord kan være en viktig bit av en persons livshistorie. Nedenfor deler vi noen slike “biter”. (Bildene er beskåret og fjernet navn av personvernhensyn).
Innflyttere og utflyttere gjemt i en «dagliste»
Under andre verdenskrig hadde de kommunale forsyningsnemndene ansvar for kommunens beholdning og forsyning av viktige varer. De skulle sørge for at reglene for rasjonering ble fulgt, og måtte følgelig også holde oversikt over kommunens befolkning for at innbyggerne skulle få tildelt sine rasjoneringskort. I Trøgstad forsyningsnemnd finner vi en «Dagliste for endringer i registeret» – en tilsynelatende kjedelig sak som viste seg å være svært informativ kilde. Her har forsyningsnemnda ført opp alle som flyttet inn og ut av kommunen i løpet av 1944/1945, og hvor vedkommende flyttet fra eller til.
Evakuering og flukt
Fra høsten 1944 iverksatte okkupasjonsmakten og NS-regjeringen tvangsevakuering av befolkningen i Finnmark og Nord-Troms. Omtrent 50 000 mennesker måtte flytte fra sine hjem som snart ble ødelagt av okkupasjonsmakten. I Eidsvoll kommunes arkiver finner vi dokumentasjon etter evakueringsnemnda. Rundt jultider i 1945 ble det sendt ut et skjema fra Evakueringsnemnden i Eidsvoll, til de evakuerte som kommunen hadde tatt imot. Svar på skjemaet skulle returneres, og noen av disse svarene har havnet i kommunens arkiver. Her er et eksempel på et tomt skjema.
Evakueringsnemnda skulle sørge for husvære og oppholdet til de evakuerte. I arkivet finner vi derfor utførlige lister over eiendommer i kommunen, hvor mange rom husene hadde og hvor det var ledig husvære. Krigshandlingene i Nord-Norge berørte slik også folk på Østlandet.
Da de evakuerte fra Nord-Norge kom frem, skulle barna ha en skole å gå til, og i skoleprotokollene kan en finne små notis om hvor elevene kom fra. Dette er et eksempel fra en skole i Aurskog, hvor en elev i 5.klasse var blitt evakuert fra Alta.
I skoleprotokollen blir vi også minnet om at barn ble tatt med på den farefulle ferden over grensa til det nøytrale Sverige. En kort notering i skoleprotokollen vitner om en dramatisk historie vi ikke vet noe mer om:
8.mai 1945 kunne endelig det norske flagget vaie i vinden, da Norge igjen var blitt et fritt land. Gjenreisningen av landet tok til, og det tok tid før de evakuerte fra Nord-Norge kunne vende hjem. Elev «Nr. 9» fra Alta, kunne først i mai 1946 flytte tilbake til Alta:
Vinteren 1946 fikk arbeidsføre menn tilbud om å reise tilbake til Finnmark, og tittelen på listen som arbeidskontoret i Eidsvoll utferdiget er beskrivende: «Samleliste for evakuerte arbeidsføre menn fra Nord-Troms eller Finnmark som vil reise tilbake for å ta del i gjenreisningsarbeidet».
Arbeid og tvangsflytting
Arkivene etter de sosiale tiltakene i kommunene kan også bære spor etter tvangsflytting. Okkupasjonsmakten hadde adgang til å tvangsutskrive arbeidere til sine prioriterte formål, og i arkivet etter Nes arbeidskontor finner vi korrespondanse med pålegg til arbeidsløse om å møte opp på tildelt arbeidsplass.
Alvoret i saken understrekes av denne bemerkningen:
For enkelte ble det langt å reise for å stille opp på arbeidsplassen, fra Nes til Tromsø:
Fremmedleir
Det var ikke bare norsk arbeidskraft som okkupasjonsmakten benyttet til sine formål under andre verdenskrig. Den tyske okkupasjonsmakten hentet omtrent 100 000 sovjetiske krigsfanger til tvangsarbeid i Norge. Ved krigens slutt var det i Norge omtrent 84 000 sovjetiske krigsfanger igjen, og i juni 1945 startet hjemsendelsen. Hvis vi har forstått det riktig, så ble utlendingene uten fastsatt statsborgerskap samlet i tre ulike «fremmedleirer» på Østlandet av norske myndigheter. En av disse var «Ystehede fremmedleir» i Idd kommune (Halden). I ligningskontorets arkiver finner vi registreringskort fra leiren med personinformasjon om polakkene som ble samlet der. I løpet av våren 1947 skal disse leirene ha blitt avviklet.
Verdien av arkiv
De kommunale arkivene favner mange livsaspekter, og er verdifulle for både nåtid og ettertid. Eksemplene fra arkivene ovenfor, om flukt og tvangsforflytning under andre verdenskrig, gir små glimt inn i ellers ukjente skjebner. Dette kan være en påminnelse om å vise sympati og forståelse for flyktninger som kommer til Norge i dag.
De offentlige arkivene dokumenterer myndighetenes beslutninger og forvaltning av deres oppgaver. Arkiv er derfor et viktig grunnlag for et åpent samfunn hvor du som innbygger skal kunne se myndighetene i kortene, se hva slags grunnlag beslutninger er fattet på eller om dine rettigheter er ivaretatt. I en tid hvor demokratiet er under press, kan betydningen av dokumentasjon og åpenhet knapt undervurderes. I anledning Arkivdagen ønsker vi derfor å fremme at arkiv er en viktig bærebjelke i vårt demokrati.